Politikk er synonymt med tvang. Ingen retoriske triks bør få deg til å tro noe annet. I dette innlegget tar jeg opp ett enkelt emne for å belyse den konkrete og riktige definisjonen av politikk og makt.
Hva er kunnskap?
«Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne for en bestemt hensikt.» – Wikipedia
Det er et velkjent faktum at Wikipedia er en veldig bra oppslagskilde, men man må også være ydmyk nok til å innse at Wikipedia ikke er den absolutte og evige sannheten for informasjon. Hvis det er noe galt på Wikipedia, bør man ta ansvar selv og bidra med rettelser. Dette er noe jeg stadig oppfordrer enkelte mennesker til å gjøre, når jeg møter dem i diskusjoner.
Hva er et begrep?
«Begrep er, i betydningen allmennbegrep, en bestemmelse (egenskap, trekk, kjennetegn) eller et kompleks av bestemmelser som karakteriserer eller avgrenser, altså definerer, en klasse av ting. » – Store norske leksikon
Når man skal diskutere, er det viktig med god og felles forståelse av begreper. Jeg bruker ofte Wikipedia og andre kilder, som i dette tilfellet, Store norske leksikon, til å verifisere min antagelser om begrep som jeg og andre bruker. Det å anta er noe veldig naturlig for oss mennesker, det er også noe som fører oss ut i mye problemer. Som humoristisk sagt om antagelse på engelsk: To ASUME, is to make an AS out of U and ME. For å unngå dette, er det viktig at man alltid sjekker opp i egne antagelser for å se om man antar riktig eller feil.
Hvis man i en diskusjon ikke har samme forståelse for begrepene, er det veldig vanskelig å komme til en felles forståelse av diskusjonens kjerne. Hvis noen antar at jeg mener bananer når jeg snakker om epler, og en annen person tror at epler egentlig er pærer, bare med annen smak, da er man ute å kjører allerede før man har kommet frem til poengene.
Politikk er altså tvang
Hvis vi ser på definisjonen av politikk, er den i følge oppslagsverket:
«Politikk (av gr. politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.»
Videre er altså makt definert som følgende:
«Makt er evnen til å nå sine mål, om så mot andres vilje og interesser, og kan også bety det å ha autoritet eller myndighet over noe.»
Det er verdt å merke seg en paragraf som utdyper begrepet og hvordan makt faktisk er synonymt med tvang:
«Fordi makt går på å påvirke og få gjennomført mål uten hensynstagen til andre menneskers ønsker og verdier så kan man si det er synonymt med bruk av tvang.»
Noe klarer enn dette tror jeg ikke man kan beskrive politikk som tvang. Nå kan selvsagt alle de som er uenig, forsøke å forbedre Wikipedia hvis de mener at denne informasjon ikke er korrekt.
(Foto av Oscar J Baeza)
Interessante tanker du har 🙂
Jeg har «dykket ned» i lovbøkene det siste året. Grunnloven, Internasjonale traktater, norges lover m.m… Jeg har fått en forståelse av at staten er en okkupasjonsmakt, sikkert ikke ulikt dine tanker.
I 1948 da Menneskerettighetene ble signert, tre år etter atombombene var alle(nesten) verdenslederne redde for menneskeheten. Statene hadde for mye makt, makt nok til å utslette menneskeheten. De lagde så menneskerettighetene for at vi skulle kunne bruke de for å bygge ned makten til statene. Det ble satt et tusenårsmål om at samtlige land skulle ha dette implementert i sine lovverk ved inngangen til år 2000. Norge og flere andre land ventet til siste liten, 1999 er året da alle statsansatte i norge inkludert politi må forholde seg til menneskerettigheter. Politiet i norge bryter disse hver dag. Menneskerettighetenes 30 punkter er så sterke at staten egentlig ikke har noen annen rolle enn å hjelpe og beskytte menneskene som oppholder seg innenfor landets grenser, uavhengig av statsborgerskap.
Forståelsen av at man er et menneske er sentralt i å forstå seg på lovverket. Hvis du blir lurt til å tro at du er en person så kan retten dømme deg til mye rart. personen din er nemlig eid av staten. Personen din med personnummer er skapt av staten ved din fødsel for å gi deg alle rettighetene som staten tilbyr sine borgere, som skole, helsetilbud, arbeid, rett til å kjøre bil etc. Menneskerettighetene gir deg alt som staten har å tilby og litt til, uten statsborgerskap. Men 13 år etter at lovverket ble implementert har ikke vært mange i norge som har vendt sitt statsborgerskap ryggen og blitt «frilanser». Det er helt lovlig, og alle rettigheter skal ligge til rette for alle som bare er et menneske uten personnummer. Arbeider du trenger du ikke å betale skatt. Men forståelsen er ikke på plass enda, for vi har politikere som motarbeider dette daglig, Norges demokratiske kjerne er infiltrert av folk som har andre agendaer enn å gjøre folk frie. De tjener nemlig masse på å holde hele norges befolkning uvitne om hvordan lovverket egentlig fungerer. Studenter av juss og rettsvitenskap blir ikke fortalt hele sannheten når de studerer. De blir utdannet i å tro at staten er øverste makt i Norge, ikke menneskene som opprettet den. Det blir jo som om barna våre skulle straffe oss for at de eksisterer, veldig unaturlig… og rar tankegang.
Staten er kun et state-of-mind, staten eksisterer kun fordi mesteparten av de som bor innenfor dens grenser tror på den. Akkurat som valutasedler, de er ikke verd mer enn papiret de er trykt på, men så lenge folk er enige om at en 100 lapp er verd 100 kroner så har den verdi.
Sorry ble litt engasjert her, men nå har jeg ikke mer tid!
Bare ta kontakt på mail hvis du ønsker å diskutere noe, eller what ever;)
Ei ditt eget liv!!!
Kenneth Johansen, Hokksund
Tusen takk for en god og utfyllende kommentar Kenneth! Var interessant å høre litt mer om bakgrunnen for Menneskerettighetene og dens status i Norge. Du hører fra meg 🙂