Hvor er vår empati for verden?

Terroren har kommet til Norge, og det med et tragisk resultat. Vi har fått oppleve en av de mest makabre massakre i nyere tid, en massakre mot politisk ungdom. Det finnes utallige massakre i menneskets historie og enda flere brutaliteter utført av mennesker. Norge er forandret, slik vi selv forandrer livet til våre søstre og brødre i Afghanistan og Libya.


Det er ubeskrivelig tragisk det som har hendt oss her i Norge. Jeg og min familie var selv bare minuttet fra eksplosjonen i Oslo sentrum den 22. juli 2011. Mine tanker gikk fort til menneskene i Afghanistan og Libya etter realitetene om mulighet for at eksplosjonen var en bombe fant meg.

Bare to dager før bomben eksploderte i Oslo, ble en bydel i byen Mazar-e Sharif rystet av en selvmordsbomber på sykkel. Øyevitner forteller om en enorm eksplosjon og hvordan bydelen ble gjort om til et inferno av blod og glass. VG rapporterer dette, og at minst fem mennesker mistet livet og tolv andre skadet. Dette hendte mens sikkerhetsansvaret blir overført til de Afghanske styrkene i områdene som er roligst, men ikke nå lengre.

Jeg husker godt jeg leste om hendelsen i tiden før bomben i Oslo, hvordan jeg selv hadde mangel på empati og følelsesmessig reaksjon på hendelsen. Dette hendte i et land hvor jeg er med på å finasiere krig. Alle i Norge støtter de militære handlingene i Afghanistan og Libya, det er ikke lov å unnlate å gi økonomisk støtte til disse konfliktene. Det er hjerteskjærende å tenke at mine skattepenger finansiere denne ondskapen.

For hvor er vår empati for verden? Nå har vi selv fått føle det helvete det er å få sine nærmeste brødre og søstre bombet og skutt. Sjokkbølgen fra bomben var enorm, sjokkbølgen i landet har vært enda større. Jeg håper at sjokkbølgen som kommer over oss når vi innser hva vi som nasjon gjør mot mennesker i Afghanistan og Libya, blir enda større.

Det er bare en riktig ting å gjøre hvis vi som et folk ønsker fred i verden. Det er å ta våre styrker hjem fra Afghanistan og Libya med umiddelbar virkning. Det finnes ingen unnskyldning. NATO er ikke en unnskyldning. Det er mange medlemmer av NATO som ikke har styrker i hverken Afghanistan eller Libya, hvorfor skal Norge? Vi som har sett på oss selv som et foregangsland for fred i verden, hvordan kan vi være kjent som en nasjon som dropper enorme mengder bomber over Libya? Jeg er lei meg, jeg er trist, jeg skammer meg. Gi fred og frihet en sjanse idag.

– Sondre Bjellås, anarko-kapitalist.

Innlegget ble sendt til Aftenposten og avslått, deretter Dagbladet uten svar. Er full forståelse for at norske medier har begrenset mulighet, derfor håper jeg du som leser dette kan bidra med å spre innholdet i sosiale medier, som Facebook og Twitter. På forhånd tusen hjertelig takk!

(Foto av aktivioslo)

Bli med i samtalen

9 kommentarer

  1. Ønsker man en mer fredelig verden så må man begynne å ta problemene på alvor og utvide perspektivet forbi Norges landegrense.

  2. Finansierer skattepengene våre selvmordsbombere i Mazar-e-Sharif? Det var nytt.

    Er det NATOs tilstedeværelse eller avslutningen av denne du lamenterer?

    Bombingen i Libya er vel for å begrense Gadaffis mulighet til å massakrere sitt eget folk. Mener du det hadde vært bedre om det internasjonale samfunnet hadde latt Libyas borgerkrig utspille seg uten intervensjoner?

    Jeg er enig i at vi skal vise forsiktighet i bruk av militære virkemidler og at dødfall i Libya og Afghanistan er like forferdelige som dødsfall i Norge. Men derfra følger ikke konklusjonen din: Å trekke seg ut imiddelbart fra (alle) væpnede konfikter.

    1. Takk for kommentar Johannes!

      Jeg lurer på om du kanskje leste noe feil når du nevner skattepenger og selvmordsbombere?

      Afghanistan er et land som har lidd enormt i lang tid og har vært et «senter» for krig og konflikter i mange hundre år. Vi kan ikke skape fred for befolkningen der med mat i den ene handa og automatisk maskingevær og granater i den andre.

      At vi endelig har begynt å forlate Afghanistan er vel og bra, men vi burde aldri dratt dit til å begynne med. Utviklingen i landet har uten tvil blitt satt tilbake og holdt enda mer tilbake enn det allerede var.

      Å få stabilitet tilbake i regionen vil ta lang, lang tid. Det er ingen enkel løsning for å få landet tilbake på beina.

      Når det angår Libya har 3 (Amnesty International, Human Rights Watch og ICP) uavhengige organer stilt spørsmål hvor reell trusselen var og hvorvidt de påståtte flyangrepene på sivile fant sted. Dette er også bekreftet fra militært hold i Russland, som motstrider opplyser om flyangrep fra regimet i Libya mot demonstrantene.

      «An investigation by Amnesty International has failed to find evidence for these human rights violations and in many cases has discredited or cast doubt on them. It also found indications that on several occasions the rebels in Benghazi appeared to have knowingly made false claims or manufactured evidence.»

      http://www.indymedia.org.uk/en/2011/06/481209.html

      Det er liten tvil at det var en stor feil og overtramp av vesten å engasjere seg med våpen i konflikten i Libya.

      Siste eksempelet på miskommunikasjon var når Ine Marie Eriksen Søreide var på Dagsnytt 18 den 3. august og mente at Gaddafi hadde sagt i sine taler at «det skal flyte blod i gatene». Det var sønnen som sa dette, ikke Gaddafi. Det er ikke så viktig, det som er viktig er at dette er tatt fullstendig ut av kontekst.

      Hvis man faktisk ser hva som blir sagt og hvordan, vil man fort forstå at dette er en advarsel til opprørerene at Libya ikke må ende opp med borgerkrig. For hvis det blir borgerkrig, vil det være unødvendig å sørge over de 84 allerede døde menneskene, for da vil det flyte blod.

      «Libya is at a crossroads. If we do not agree today on reforms, we will not be mourning 84 people, but thousands of deaths, and rivers of blood will run through Libya,» he said.

      http://www.alarabiya.net/articles/2011/02/21/138515.html

      Regimet var villig til å akseptere flere av kravene fra demonstrantene og innrømmet også at forsøkene på å slå ned på demonstrantene hardt i starten, var en feiltakelse.

      Vi snakker ikke om snille demonstranter som sultesteriker forran Stortinget. Dette er mennesker som er tungt bevæpnet med automatiske maskingevær (f.eks. AK-47) og senere kraftigere våpen, som har kapasitet til å gjøre stor skade. De tok over kontrollen i flere bydeler hvor det bor mange sivile. I områdene ble altså staten, den som ofte sikrer sivile mennesker innenfor et geografisk område – med en slags bevæpnet opprørshær. Denne «opprørshæren» er altså ikke en gjeng med Blitzere som kaster steiner og skyter nyttårsraketter mot ambassader. Vi snakker om mennesker som henretter politimenn ved henging og stiller opp fanger som henrettes ved skyting.

      All skyld er selvsagt ikke på opprørerene, regimet i Libya er ikke uten skyld. Men det er ikke vår anliggende å droppe over 600 bomber mot et land i støtte til bevæpnede opprørere. Det er min tro at vi har forlenget konflikten mer enn nødvendig og økt konsekvensene dramatisk for sivilbefolkningen og for landet.

      Hvordan tror du Norge og Jens Stoltenberg ville reagert hvis det ble opprør i Norge og mennesker gikk rundt med automatiske rifler i flere norske byer og krevde hans avgang? Samtidig som da NATO med flere land i ryggen flyr over landet, fjerner Stoltenbergs mulighet for å dempe opprørene og forsøker å myrde Stoltenberg uten en rettsak?

      «FNs sikkerhetsråd stemte torsdag kveld norsk tid for en resolusjon som gir grønt lys for at sivile libyere kan beskyttes med «alle nødvendige midler».»

      http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/stoltenberg-i-paris-norge-stiller-med-seks-f16fly-til-libyaoperasjonen-3447104.html

      NATO har i Libya bombet og drept uskyldige sivile mennesker, inkludert barn. Det er flere sivile som har blitt drept, enn opprørere og flere enn soldater. Det er hjerteskjærende å lese om alle de tusener som har mistet sitt liv, familiene som har mistet sine barn, barn som har mistet sine foreldre og venner. Hvor mange som vil være døde når borgerkrigen er over vet nok ingen, men i juni var estimatet opp mot 15 000 døde.

      http://www.reuters.com/article/2011/06/09/us-libya-un-deaths-idUSTRE7584UY20110609

      Heldigvis repeterte ikke Ine Marie påstandene om at soldatene skal ha fått utlevert viagra som et middel for å gjøre soldatene i stand til å utøve systematisk voldtekt av befolkningen. Men dette er «fakta» som blir repetert i folketalen om konflikten i Libya. Bare å høre en slik påstand er helt absurd. Gaddafi er fullstendig avhengig av støtten fra folket i Libya, ellers ville han aldri kunne beholdt makten.

      «Diplomats said Thursday that US Ambassador Susan Rice told a closed-door meeting of officials at the UN that the Libyan military is using rape as a weapon in the war with the rebels and some had been issued the anti-impotency drug. She reportedly offered no evidence to backup the claim.»

      http://www.msnbc.msn.com/id/42824884/ns/world_news-mideast_n_africa/t/us-intel-no-evidence-viagra-weapon-libya/

      Libya er ikke et forferdelig land å bo i, det er mye bedre enn sine naboland. Libya er en velferdsstat, hvor befolkningen får gratis utdannelse, gratis helsetjeneste og gode trygdeordninger – som dekker sykdom, dødsfall i familien, arbeidsledighet, m.m.. Subsidier på bolig, mat og bensin.

      http://en.wikipedia.org/wiki/Health_in_Libya

      Jeg har brukt litt tid på å gå igjennom statistiske sammenligninger på noen av de viktigste indikatorene for et land og konstatert at Libya ligger på et norskt nivå i 1970. Da tenker jeg på dødlighet blant barn, antallet leger og tannleger, m.m..

      Befolkningen i Libya er ikke dumme, mange har godt med utdannelse og kompetanse. Folket i Libya er heller ikke lutfattige, de har faktisk ganske god råd. Inntektene fra oljen går faktisk til folket i Libya, selv om vestlig presse og politikere ønsker at vi skal tro noe helt annet.

      På Human Development Index ligger Libya forran andre land som Mexico, Bulgaria, Tyrkia, Brazil, m.m.. Norge ligger på topp, med Libya på 53. plass. http://hdr.undp.org/en/statistics/

      Vet du at det er lavere prosent av mennesker som lever under fattigdomsgrensen i Libya enn det er i Nederland?

      Gaddafi er ikke dum, han innser også at politikk og makt skaper korrupsjon. Hvordan løste han det? Med å la oljepenger går direkte til folket.

      Tror du vi noensinne kommer til å høre lignende ord fra politiske ledere i vesten?

      «Last March, he complained about ineffective ministries and corrupt officials and said Libyans should not trust government bureaucrats to manage their money.»

      http://www.monstersandcritics.com/news/africa/news/article_1459596.php/Libyan_President_calls_to_distribute_oil_wealth_among_citizens

      Mens Sør-Korea og Kina bygger vennlige relasjoner med midt-østen og Afrika, gjør vesten som den alltid har gjort.

      «Last year alone, South Korea won nine contracts worth $2 billion in Libya, making it one of the biggest foreign players outside of the oil market which produces most of the country’s wealth.»

      http://www.cnbc.com/id/41710853/South_Korean_Builders_Halt_Libya_Projects_Shares_Slide

      Til slutt må vi ikke glemme de hundrevis av tusner av mennesker som har dratt på flukt fra Libya. Konsekvensene av dette er også dramatisk.

      http://www.unocha.org/top-stories/all-stories/430949-people-have-left-libya-start-unrest

      Når det gjelder å gå ut av væpnede konflikter, så burde det være slik i etthvert sivilisert samfunn at de som ønsker å hjelpe mennesker i nød – må gjøre det på egen fri vilje og for egen kostnad. Det er uhørt at samtlige mennesker i Norge skal bli tvunget til å gå økonomisk støtte til disse krigshandlingene rundt i verden.

      Så for å svare deg om vi burde unngått å gi støtte til opprørerene? Jeg tror svaret nå bør være selvinnlysende.

      Til slutt, takk for kommentar 🙂

      1. Takk for utfyllende svar, Sondre. Bra research på spørsmålet.

        Intuisjonen min er at militær intervensjon er et redskap som nesten aldri virker etter intensjonen. Det er klart det er vanskelig å se på noe sånt som Afghanistan på 90-tallet uten å gjøre noe, men å rulle inn tropper og bombefly gjorde kanskje ikke situasjonen bedre, til tross for gode intensjoner.

        Jeg var ikke klar over alle de fakta du påpeker om Libya. Her har pressen sovet i timen!

        Oppfølgingspørsmål: Er militære løsninger alltid feil? Taliban-Afghanistan var et sykt styre. Hva kan «verdensamfunnet» gjøre når man ser slikt? Er det mulig å gjøre noe i det hele tatt?

      2. Takk igjen Johannes! Først vil jeg bare si at ingen må ta mitt ord for sannhet. Dette er en komplisert sak og jeg har dessverre ikke mange nok timer til overs til å sette meg inn i alle detaljene. Det er mitt ønske at noen har kapasitet til å sette ned en eller annen form for kommisjon som går igjennom bevismaterialet som Stortinget og Regjeringen fikk presentert som la grunnlag for avgjørelsen å dra til både Libya og Afghanistan. Det jeg har kommentert ovenfor er noe av det jeg har funnet frem med endel timers arbeid.

        Det er min mening at militære løsninger alltid er feil. Hvis ikke Frankrike hadde tabbet seg i 2. verdenskrig og hadde måtte overgi seg, ville sannsynligvis mange, mange flere mennesker død i Frankrike.

        Det å ofre livet sitt for en politiker som sitter trygt i sitt hjem med sin familie og hever lønn for ikke-produktivt arbeid med penger han har stjålet fra de lokale kjøpmennene – er for meg høyst absurd.

        Eneste måten å få det til (at noen er villige til å ofre sitt liv i en krig for andre), er å demonisere fienden. Gaddafi har blitt latterligjort av de vestlige politikere og medier i lang, lang tid. Mange folk ser fortsatt på hele Afrika som én og det samme. Libya er et godt utviklet land med høyest BNP per capita i Afrika. Likevel er det ikke mye mer enn opprørere og utsultet barn vi får se fra kontinentet.

        http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_GDP_(PPP)_per_capita

        Når det angår Taliban, Irak, Afghanistan, m.m. vil jeg anbefale at du tar en titt på denne dokumentaren fra 2006. Den inneholder sterke bilder.

        Breaking The Silence – Truth and Lies in the War on Terror by John Pilger:

        http://video.google.co.uk/videoplay?docid=-210088912352527308

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar til Carlo Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *