Det er bare én måte å gjøre staten svakere, det er å fjerne din støtte til den. Det er ikke mulig å gjøre staten svakere med politisk engasjement. Mange liberalister har et håp om å reformere staten fra innsiden, noe jeg selv anser som fullstendig håpløst.

Staten er kun så sterk som den har støtte hos folket. Det er bredden i støtten blant folket, som gjør at staten strekker seg oppover og blir mektig og stor. Når det kommer til flere folk i samfunnet, som enten ufrivillig, ubevisst eller frivillig gir sin støtte til staten, vil den vokse.

På toppen har vi den politiske makteliten, som bedriver et spill, en maskerade, for å lokke folket til engasjement. Politikerne som har frastjålet fra oss våre rettigheter, vår naturrett til frihet og mesteparten av vår eiendom – forsøker å lure oss til å tro at vi får tilbake noe av det de har tatt fra oss, hvis vi bare gir vår støtte og stemme til deres parti og politikk.

Resultatet av dette er at folket starter en drakamp, en kamp om å tilegne seg, sin forening, sitt lag, mest mulig støtte fra det offentlige. Noen går så langt at de engasjerer seg i politikken, med en tro på at man er annerledes, med tanker som “jeg skal skape forandring“. Mange starter nok en politisk karriere ut fra et ideologisk standpunkt og ikke for å oppnå makt – men man får ikke makt med ideologiske og prinsipielle meninger.

Vi må, som et folk, begynne å ta oss sammen igjen. Få tilbake litt selvrespekt, ikke lengre akseptere alt som blir tatt fra oss. Vi må slutte å springe frem og tilbake etter lommerusket som politikerne hiver seg imellom over hodet på oss, slik som de store barna gjør i barnehagen når de hiver leketøyet frem og tilbake, mens de erter de minste barna.

Politikerne er smarte mennesker, de forstår hvor viktig det er med demokratisk deltakelse for deres egen legitimitet. “Sofapartiet” er deres største fiende. Hvis ingen viser interesse, hvis ingen avgir sin stemme, fjernes legitimiteten til hele systemet. Rent praktisk ville det ikke hatt noen betydning om det kun var 10 000 utvalgte mennesker som fikk lov til å stemme, resultatet av hvem som får makt i Stortinget og Regjering ville høyst sannsynlig være ganske likt om det var 10 000, 100 000 eller 1 000 000 som gav sine stemmer.

Løsningen er å fjerne sin støtte til staten, med å unnlate å engasjere seg politisk i demokratiet vil man begynne å redusere makten til staten. Desto færre som gir legitimitet til et system basert på trusler og vold, desto mindre makt vil systemet få. Med mindre makt, kommer økt frihet for folket.

Det finnes en politisk filosofi som heter agorisme, som på flere måter er lik anarkokapitalisme, men den er mer revolusjonær enn anarkokapitalisme, som er en mer passiv filosofi. Agorisme forsøker å etablere alternative økonomier i samfunnet for å unngå statens mektige hånd, ved å handle på det grå og svarte markedet.

“agorism can be considered a type of anarcho-capitalism that has a revolutionary streak.”

Min filosofi er ikke å engasjere seg i ulovlige aktiviter eller aktiviter som kan ansees å være i strid med gjeldende praksis. Staten er mektig og kan ødelegge livet ditt hvis du gjør noe galt. Det beste man kan gjøre, er å betale skatten, men ikke gi noe mer. Ikke gi ett eneste minutt av din tid til uproduktivt politisk engasjement.

Bruk tiden du får til overs ved å unnlate din støtte til staten, til å gi deg selv glede i livet. Gjør produktivt arbeid, vær kreativ. Skap noe nytt! Engasjer deg i dialog og diskusjoner, spre budskapet om fred og frihet som vi kan oppnå gjennom frivillige avtaler mellom mennesker. Kanskje vi da en dag, kan oppnå å få leve i et samfunn hvor det ikke er mennesker med spesielle rettigheter og politisk makt, men et samfunn preget av fred, frivillighet og samarbeid. Frem til den dagen, kan vi glede oss over friheten vi klarer å skape for oss selv, vår familie, våre venner og vårt lokale samfunn.

(Foto av Statsministerens kontor)

Flattr this!