Ikke min støtte

Til: Norges statsminister, Jens Stoltenberg.

God dag Jens Stoltenberg, jeg er alvorlig bekymret for mine medmennesker som bor i Afghanistan. Du har sammen med andre i Regjeringen, gjort avgjørelser om krigshandlinger som jeg mener er høyst umoralske og uforsvarlige. Dere har ikke min støtte.


Jeg vet at man ikke løser vold med vold. Vold avler mer vold og skaper mer problemer. Hvilket grunnlag du har for å sende norske soldater og gi støtte til koallisjonsstyrkenes okkupasjon i Afghanistan vet jeg ikke, det er meg direkte likegyldig. Det bryter med mine grunnleggende prinsipielle moralske verdier. Jeg blir veldig trist og lei meg.

Jeg har ikke gitt deg, ditt parti eller noen andre politikere eller deres partier på Stortinget, min støtte eller stemme. Ingen av Stortingsrepresentatene representerer meg, ingen har min støtte.

Av de pressemeldingene jeg har lest om Afghanistan fra Regjeringen, står det veldig lite om alle de uskyldige menneskene og barna som blir skutt i filler, mister sine foreldre, sine barn, venner og familier. Skadene vil ha ringevirkninger for befolkningen i Afghanistan i lang, lang tid. Dere ber den norske befolkningen gi vår støtte til de norske soldatene, men den støtten vil jeg ikke gi. Hverken til soldatene som frivillig drar, eller dere som bestemmer at dem skal sendes, får noen som helst støtte av meg, ikke moralsk og ikke økonomisk.

Jeg har ikke avgitt militærtjeneste til Norge eller noe annet land. Jeg mener det bryter med Menneskerettighetene å ha tvunget militærtjeneste. Jeg mener også det bryter med de samme rettighetene at jeg tvinges til å gi økonomisk støtte til Forsvaret og krigen i Afghanistan. Det er ingen forskjell om jeg deltar i krigen personlig eller om jeg tvinges til å betale for andre. Hvis jeg kan avstå fra å delta i krigshandlingene personlig, må det også være en rettighet å avstå fra å betale at andre mennesker som skal dra i min plass.

Artikkel 20, del 2 i Menneskerettighetserklæringen sier: “2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.”.

Ettersom jeg anser krigen i Afghanistan som urett: vil jeg ikke delta som soldat, vil jeg ikke delta med meningsstøtte, vil jeg ikke delta med økonomisk støtte. Derfor krever jeg å få tilbakebetalt de skattepengene som har blitt tvunget fra meg og blitt brukt av Forsvaret i Afghanistan.

CIA sin faktabok om Norge estimerer at det bor 4 691 849 mennesker i Norge juli 2011. Aftenposten skriver at Norge har gitt militært og sivil bidrag til Afghanistan på minst 11,1 milliarder kroner. Dette utgjør ca. 2365,- pr. norske borger.

Hvem skal jeg kontakte for å få tilbakebetalt disse pengene? Skatteetaten er nok den rette etaten, men jeg ville først henvende meg til deg for å få en godkjennelse på tilbakebetaling eller omfordeling av pengene. Hvis det er vanskelig å tilbakebetale til meg direkte, kan jeg akseptere at pengene brukes til f.eks. donasjoner til KIVA.org, en organisasjon som drives uten fortjeneste. KIVA.org organiserer med mikrolån til den tredje verden. Annet alternativ er Redd Barna.

Takk for din oppmerksomhet og håper min forespørsel blir tatt til betraktning.

Hilsen,
Sondre Bjellås

(Foto av isafmedia)

Bli med i samtalen

7 kommentarer

  1. Hei!

    Alle skal med 😉

    Hvordan forholder du deg til barbari som rammer andre enn deg selv og dine nærmeste. Det er udiskutabelt at minst halvparten i Afghanistan levde under forferdelige forhold, uten noen form for for frihet. Nå er avstanden til Afghanistan lang, kulturelt og geografisk, men er vi ikke moralsk forpliktet til å prøve å hjelpe?

    Stiller det seg anderledes om uretten skjer i Sverige? I naboleiligheten? En plass går kanskje grensen?

    Jeg er usikker, men en ting er jeg klar på er at skal vi først engasjere oss i krig så kan vi ikke sloss med en hand på ryggen, da er det inn med full kraft. Det er bedre med a quick snap..

    Med vennlig hilsen
    Rolf Ketil

    1. Tusen takk for kommentaren!

      Afghanistan har en lang, lang historie med konflikter. Det blir ikke bedre med økt væpnet konflikt. Er nok ingen som har svaret på hva som ville vært en god løsning, men det er viktig at folket selv må ønske forandring og stå opp for forandring.

      Tror du de tusenvis av menneskene som døde i Irak har det bedre nå? Tror du ikke de ville valgt å avsette Saddam Hussein, hvis de virkelig mente at det var verdt å ofre livet sitt? Tror de fleste som er døde ville sagt at det var bedre å leve under Saddam Hussein, enn å ikke leve.

      Hvis Sverige hadde blitt okkupert av Russland, ville du tatt til våpen og stilt deg opp på grensen mot Sverige og utført din «plikt», eller ville du holdt deg hjemme noen dager til konflikten gikk over?

      Hvilken forskjell ville det utgjort for meg og deg om det var Dmitry Medvedev, Fredrik Reinfeldt eller Jens Stoltenberg som var statsminister i Norge? Eller hvilken forskjell ville det utgjort om Norge ble «utryddet» og innsamlet under Russland eller Sverige?

      Var det positivt eller negativt at Frankrike kapitulerte mot Tyskland under 2. verdenskrig?

      «The French abandon Paris, declaring it an open city. This allows the Germans to enter the French capital on June 14 without resistance.»

      Det er livet til makteliten (på Stortinget og i staten) som står i fare hvis Norge blir invadert. Derfor har makteliten en tendens til å bygge opp et militært forsvar og spre propaganda om hvor viktig det er med et sterkt militært forsvar som kan «forsvare fedrelandet».

      Er mye lettere å ta over et land med en sterk stat som i Norge, enn det er å ta over et geografisk område som består av frie mennesker. Takk for kommentaren!

  2. Meget bra innlegg! Du burde sende det inn til avisene i dette landet her som fremstår som nærmest megafon for norsk krigsdeltakelse i Afghanistan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *